Eksteriørprisen 2010 – Finalist 2
Monica og Jan Sivert Jøsendal flyttet inn i den gamle villaen i Tønsberg i 1997. De første årene leide de av hennes foreldre før de selv overtok i 2000. Villaen har vært i Monicas familie siden oppføringen i 1904.
Siden de overtok har Monica og Jan Sivert kontinuerlig holdt på med oppussing både innvendig og utvendig. Det siste byggeprosjektet er den store glassverandaen.
“Lite visste vi egentlig om hvor mye arbeid
vi hadde påtatt oss!” sier paret
Huset var i god stand rent teknisk, men hadde likevel behov for vesentlige oppgraderinger med hensyn til modernisering og fremheving av sveitserpreget. Huset er nå fullstendig rehabilitert innvendig og utvendig.
Siden det regnet inn når det regnet fra sør, hadde de lenge hatt et ønske om å bygge opp glassverandaen på nytt.
Den opprinnelige glassverandaen ble oppført i 1904-05. Rundt 1930 ble første etasje flyttet en halv meter ut og det ble lagt på et skråtak som etterhvert tok til seg fukt. Svikt i trevirket skapte sig og press på de gamle vinduene.
For noen år siden ble vindusinnrammingen kappet av i bunnen for å lette presset på vinduene, men de skjønte etter hvert at det ikke var noen vei utenom å rive ned hele verandaen og bygge den opp på nytt.
Det eneste som hadde reddet verandaen fra å ikke bryte sammen tidligere, var at den var uisolert og derfor tørket opp mellom hver gang den ble våt. Paret kviet seg litt for å gå i gang med dette prosjektet for det var krevende både tidsmessig og ikke minst økonomisk.
Glassverandaen er oppført av byggmester Olav Høisveen, en kyndig mann med mye kunnskap og erfaring med gammel byggeskikk. Verandaen har blitt satt opp akkurat slik den ble fotografert like etter oppføring i 1904-05, og alle byggtekniske detaljer innvendig og utvendig har blitt videreført fra det som engang var. Siden de ønsket å lage verandaen som en integrert del av stuene oppe og nede, ble den isolert slik at den også kunne brukes på vinterstid.
Det eneste som ble stående igjen etter at verandaen var revet var betongplattingen. Den ble isolert fra undersiden med isolasjonsplater, for å ikke få så stort varmetap inne.
Huset vårt er ca 105 år gammelt, og det er svært krevende både økonomisk og i form av arbeidstimer å modernisere og rehabilitere gamle hus til sin gamle fordums prakt. Når vi vet at ca 1% av gamle hus over 100 år forsvinner hvert år, føler vi at vi også er med på å ta vare på vår kulturarv” forklarer Monica og Jan Sivert
For å få vinduene i verandaen så like orginalvinduene som mulig, tok de kontakt med flere vindusleverandører. De stilte også krav til at vinduene skulle være trelags og skulle kunne åpnes.
Valget falt på Skallevold trevarefabrikk i Tønsberg som sammen med Østlandske vindu AS har levert vinduene. Trevarefabrikken var på befaring sammen med byggmesteren, hvor de sammen ble enige om hvordan vinduene best kunne lages for å bevare inntrykket.
“Vi var nøye på at grønnfargen skulle være lik de opprinnelige vinduene, og at de skulle ha kattfot-mønster slik som de gamle vinduene” forteller Monica
Det ble satt opp impregnert underkledning, og over denne ble det laget utskjæringer av impregnert kledning, lik de gamle utskjæringene. Hvert eneste bord under vinduene ble skåret ut for hånd med stikksag, og etterpå pusset i kantene. Omrammingen til vinduene i toppen er også laget etter mal av den gamle omrammingen. Kledningen ellers er Rustikk kledning med ru forside i dimensjonen 21 x 120 mm, lik resten av huset. Hele huset er malt hvitt med Jotun Optimal.
Monica forteller at huset har vært hvitt så lenge hennes besteforeldre og mor bodde der, men ut fra de opprinnelige bildene kan det se ut som om det har vært en annen farge på huset og at vindusomrammingene har hatt en mørkere farge. Da de skulle male huset valgte de å videreføre den hvite fargen. Inne på verandaen har de brukt Egghvit.
“Vi er strålende fornøyd med resultatet, og verandaen har vært flittig i bruk siden den var ferdig i august. Det er utrolig koselig å sitte der inne i disse dager med en kopp te og kjenne vårsola varme” avslutter Monica
Tønsbergparet får mange hyggelige tilbakemeldinger fra naboer og kjente, som bekrefter at omgivelsene også setter pris på at de tar vare på huset og eiendommen.
Juryens argumenter
En praktfull villa, som gjennom sine nye eiere har fått tilbake sin glans og verdighet.
Juryen liker proporsjonene og løftet som verandaen gir til det klassiske sveitserhuset.
En omfattende restaureringsjobb har gitt et inspirerende resultat som viser at det å forholde seg til det opprinnelige ofte gir best resultat.
Håndverkmessig og stiltypisk fremstår huset som svært gjennomført. Det er et krevende fagarbeid som er lagt ned i den gedigne glassverandaen.
Søknaden er gir juryen god beskrivelse av oppussingsprosjektet med bilder fra husets opprinnelse og frem til dagens resultat.
En spennende finalist.
Det er alltid krevende for juryen å kåre en vinner i denne kategorien. Eksteriørprisen har mange solide søkere, særlig blant Sveitserhustilhengerne. I år var det spesielt mange hus i denne stilen.
Det er tydelig at det legges ned et betydelig arbeid både i byggeprosjekter og søknad. Ikke minst er det er en flott premie som fortjener en verdig vinner. I år er 1. premien 100.000 kroner til vinneren av Eksteriørprisen.
I tillegg vil juryen i år kåre en vinner i ”Åpen Klasse” og ”Beste Søknad”.
I alle kategorier sorterer juryen prosjektene i delkategorier. Eksteriørkategorien blir prosjektene for eksempel delt i nybygg, restaurering/oppussing, hytte, tilbygg.
Hensikten er å finne de beste prosjektene i flere genre. Ut fra delkategoriene er det plukket ut 8 delfinalister. Disse er ekstra nøye vurdert av juryen, som har solid kompetanse både innen arkitektur og byggfag.
Det er mange diskusjoner er utspilt før juryen nå står igjen med tre verdige finalister.
Årets tre finalister har mange fellestrekk og det vil bli krevende for juryen og enes om førsteplassen. Juryens totalopplevelse av prosjektet, søknadens innhold og bilder og selvsagt sluttresultat vil bli avgjørende.