Storebror bygget hus til Hannah i eplehagen

Barnas Trepris 2009 – vinner 

Den gamle eplehage til familien Henningstad på Skedsmokorset hadde en huske i et epletre med en liten uteplass ved siden av. En lekestue hadde alltid vært i tankene, men først sommeren 2009 tok storebror Nils-Henrik hammeren fatt og laget et hus til lillesøster Hannah.

Nils-Henrik er fersk arkitektstudent og har laget lekestuen 100% selv, uten ferdigmoduler eller pakkeløsninger.

Plattingen står på en bunn av skifer. Bunnen er laget av impregnert 2″4, som er dekket med terrassebord, og et reiseverk i 2″4 rundt denne plattingen. Valget falt på denne dimensjonen for å få et kompakt og sterkt reisverk, som vil tåle mange års bruk i sol, regn, og tung snø. Veggene har fått sveitserkledning, lik den som ble brukt for å kle hovedhuset. I tillegg er rekkverket rundt inngangspartiet håndlaget, og kopiert etter terrassen på hovedhuset. Døren ble frest ut av en MDF-plate, og er utstyrt med lås og vindu.

Nå er det satt opp en nostalgisk og sjarmerende lekestue, som står i stil med hovedhuset.

Detaljene er tatt direkte fra hovedhuset, og skalert ned for å passe til størrelsen til en lekestue. Tilholdsstedet for Hannah på 5 år er nå blitt fornyet, og klart for en ny generasjon. Husken henger fortsatt i epletreet bak lekestua, treet gir en sval skygge på varme sommerdager.

En solfylt aprildag 2010 ble barnehagen til Hannah invitert til å være med da blant annet sjefen over alle sjefer Asgeir Borgemoen fra juryen skulle dele ut Barnas Trepris 2009.

25 barn koste seg med boller og brus og så med store øyne på Asgeir som slukte flammer og showet i kjent stil 🙂

Pengepremien på kr 10.000,- ble overrakt den stolte storebroren, som antagelig vil bruke hele beløpet på sin store lidenskap racerbiler.

Både mamma Siv og storebror Nils-Henrik har lagt ut bilder fra overrekkelsen på sine blogger.
Romerikes Blad var også tilstede.

Juryens kommentarer til prosjektet:

Knallhard konkurranse i denne kategorien fører til tøffe diskusjoner blant jurymedlemmene. Juryen opplevde at velskrevne personlige søknader gjør det mulig å sette seg inn i prosjektene, men også vanskelig å velge.