Huset til Charlotte i Porsgrunn er en liten sjarmerende perle fra 1920. Hun har pusset opp litt og har hele tiden vært bevisst på å bevare husets karakter med gjennomført bruk av trepanel, tregulv og profilerte lister.
Halvveis opp i trappen til andre etasje var det et stort, uisolert kott. Gulvet var råttent, slik at man kunne se ned i boden under og det blåste friskt gjennom veggene.
Kottet kunne vært nyttig til lagringsplass, men med stort varmetap om vinteren og behov for mer plass til barna bestemte Charlotte seg for å få bygget om kottet til en TV-stue.
Charlotte er så heldig å ha en snill onkel, Torleif som vi allerede kjenner som en nevenyttig kar! Han tok turen over fra Moi til Porsgrunn for å hjelpe til med ombyggingen.
De startet med å rive et par vegger, slik at de fikk en åpen løsning fra trappen. Taket som dekket halve rommet ble også revet, for å få best mulig utnyttelse av plassen under skråtaket.
Nytt gulv måtte på plass og både gulv og vegger ble isolert. Veggene ble kledd med plater og tapet og taket ble kledd med panel.
Under skråtaket på den ene siden av rommet ble det bygd en 6 meter lang sofa som også ble kledd med panel.
Til hjørner og mot tak og gulv valgte Charlotte profilerte lister med tak- og fotklosser som harmonerer fint med husets øvrige stil. Alt treverket ble malt i Lys Antikk.
Charlotte ønsket å bevare rekkverket, så det ble forsiktig fjernet og hevet 20 cm. Noen av de gamle støttebjelkene har fått stå. Disse er beiset brune slik at de står i stil med det nye rekkverket som er malt brunt og i Lys Antikk.
Vinduet måtte skiftes. I tillegg har de satt inn et spesielt vindu i veggen i trappeoppgangen, som gir lys inn til det lille lekerommet på baksiden.
Vinduet er laget av glass fra et skap etter Charlottes oldeforeldre og har blitt et unikt smykke i rommet.
Charlotte har erstattet sitt mørke, trekkfulle kott med en 15 kvadratmeter stor TV-stue. I tillegg har hun fått ekstra overnattingsplasser med de plassbygde sofaene, som hun har lagt madrasser i.
Med en flink læremester ble det heller ikke et uoverkommelig prosjekt. Charlotte forteller stolt: – Flere ganger når jeg sto der litt usikker sa han bare “det klarer du vel?” Og det gjorde jeg!
Hennes far og to andre onkler har også bidratt til ombyggingen av det forblåste kottet.
Prosessen har bydd på store utfordringer og hodebry, men har gitt henne selvtillit og motivasjon!
“Nå våger jeg å prøve!”, forteller hun.
Hun har allerede ideer om hva hun skal gjøre med andre rom som trenger en innsats!
Vi gleder oss til å følge utviklingen!