Inger Line Thorset brenner for gjenbruk. Gamle spikre og sår i treverket minner henne om at stokkene, som nå skaper det vakre taket i hennes bakerkjeller, også har stått i ett annet hus og hatt betydning for andre mennesker.
Sammen med takfargen, ildstedene, den særegne, gamle benken og utsikten gjennom det nye vinduet har Inger Line skapt et rom der norske baker- og mattradisjoner kan få leve videre.
Hele prosessen er gjort med en slik omtanke og grundighet som gjorde at dette prosjektet naturligvis ble valgt ut som en av de fire superfinalistene i Åpen Klasse.
Inger Line Thorset kjøpte tunet Solbakken i august 2014.
Det er noe usikkert når huset ble bygget, men det antas være en gang mellom 1875 og 1900. Rett før 1940 ble dette lille tømmerhuset flyttet fra sitt opprinnelige byggested til dagens tomt. Dette for å gi plass til togbanen – altså Sørlandsbanen.
Huset ble bygget på (antageligvis på 1980 tallet). Det var nok da at rommet, som nå er bakerkjelleren, ble oppført.
Rommet bar preg av å ha vært et oppsamlingssted for den hageglade huseieren som bodde her på 90-tallet. Rommet var delt inn i to rom. Det var fuktig og det luktet stramt.
Like etter overtakelse startet Inger Line oppussingen, eller kanskje rettere sagt, rehabiliteringen. Alt av trevirke i tak og på vegger ble fjernet, skillevegger hugget vekk og vinduet erstattet med ett nytt, stort ett.
For å være helt sikker på at det ikke var mugg og sopp i rommet, ble Antisimec kontaktet. Heldigvis var alt i orden og arbeidet med å skape den tradisjonstro bakerkjelleren kunne begynne!
Leca murene ble pusset i en grov struktur, og det ble satt opp hyller i leca på den ene veggen. Veggene ble malt med fuktsperre og hvit maling.
For å skape den gode, gammeldagse stemningen i rommet fikk Inger Line tak i noen gamle, brukte stokker.
Takstokkene og bjelken over peisen ble kjøpt av en privatperson i Froland som videresolgte gamle bygningsdeler. Disse ble vasket i klorvann før de ble satt inn med Linolje. Det gamle trevirket fikk tilbake sin flotte, levende patina!
I taket ble det satt opp ubehandlet panel. For å bryte den kvadratiske følelsen i rommet, laget de en skråvegg i den ene enden og lot stokkene flukte inn i denne.
Inger Line synes taket er det viktigste i ett rom, og for å skape følelsen av å være i ett gammelt, velbrukt rom, valgte hun å vokse takpanelet med Liberon Gotisk Patina.
Det var litt av en jobb som måtte gjøres i flere vendinger. Spotter ble også satt opp – ikke i mønster, men hulter til bulter for nettopp å skape liv i rommet. Elektrikeren synes dette var rart, men Inspirasjonsprisjuryen er helt enig i valget til Inger Line.
Vifte og ny lufteluke kom på plass. Det neste var så å få satt opp bakerovn og peis. Etter mye planlegging, ble deler av betongen i rommet fjernet.
Ett møysommelig murarbeid ble utført på gammelt vis – med leire som materiale. En gammel byggetradisjon fikk igjen se dagens lys! Dette er en gammel kunst, som få i landet behersker og bruker . Til gjengjeld vil byggverket kunne stå i både 200 og 300 år.
Etter mange trillebår lass med sand, leire og mursteiner ble endelig ovnen ferdig og 12 brød ble umiddelbart bakt med heldig resultat.
Peisen ble ført opp med samme materiale. For å gjøre ildstedene mer autentiske og “levende” behandlet hun de med farget kalk. Etter 12 strøk (!!!) er hun fornøyd med resultatet.
Hun brukte dessuten to forskjellige fargenyanser for å skape riktig dybdeinntrykk. Gulvet ble malt i en nøytral gråfarge.
Inger Line drømte også om en åpen grue med trestokk som hylle – lik de gamle peisene som stod på gårdene i gamledager. Koppene som henger over peisen er arvegods fra besteforeldrene. Koppene på hyllene er nok ennå eldre.
Ellers er rommet innredet med ting som har vært i bruk på setra, av både Inger Line og hennes forfedre. Her er det mye affeksjonsverdier i form av gjenstander og tradisjoner.
Rommet skulle jo være et sted for sosial hygge i tillegg til å være ett arbeidsrom og Inger Line fikk murt opp kanter i det ene hjørnet og disse ble fundament til sittebenker.
Fra hjemstedet i Hallingdal fikk hun transportert to gamle dører som ikke lenger var i bruk på gården. Dørene antas å være godt over 100 år og sto i det huset som engang var banken for Hemsedal og Gol.
Dørene ble delt opp i to, og fikk ny tjeneste som sittebenk og ryggstøtte.
Rommet er nå møblert med gamle, brukte gjenstander kjøpt på auksjoner og arvegods fra hennes kjære forfedre på gården Inger Line vokste opp.
Inger Line gav i sin tid fra seg odelen på gården, men har gjenskapt ett vakkert minne om stedet og sine besteforeldre og forfedre som gav henne bakst-erfaringene i barndommen.
En bakerkjeller med mye sjel og minner!
Søknader der gjenbrukt tremateriale utgjør hoveddelen av byggeprosjektet samles under Åpen klasse. Har du tatt vare på og benyttet tre på en inspirerende måte håper vi at du søker Inspirasjonsprisen!