Bli med på besøk til familien som aldri gav opp husdrømmen!
Da årets Eksteriørpris ble delt ut var det kanskje jurymedlem Frank Ivar Andersen (til venstre på bildet over) som gledet seg mest. Han var tydelig, helt fra juryen så de flotte søkerne, på at dette huset var et prakteksempel på hvordan trehus kan bygges og moderniseres for å leve i mange generasjoner.
Familien Andøl har i stor grad tilbakeført huset slik det ville sett ut på tidlig 1900-tall.
Fordi huset ansees som kulturarv har de måttet forholde seg til mange funksjonskrav. Fagjuryen som kåret huset til Tiril og Per Erik Andøl til vinnere av Eksteriørprisen mente dette var et prakteksempel med høy inspirasjonsfaktor.
Huset er totalrenovert. Himlingen ble heiset tilbake til sin opprinnelige høyde, og på flere sider av fasaden er det åpnet opp med vinduer og flere innganger. Kledningen er skiftet og naturligvis har huset i dag vakker hvitmalt Sveitserkledning.
I 1997 kjøpte de det tidligere forsamlingslokalet som fra gammelt av ble kalt «Glimt». Siden da har paret, med god hjelp av arkitekter, håndtverkere, familie og en enorm egeninnsats forvandlet huset.
Huset ble opprinnelig bygget på dugnad av Asker Arbeiderforening i 1905 og ble benyttet som forsamlingslokale. På 50-60-tallet ble huset endret for å tilpasses boligformål. Lokalet ble oppdelt i flere rom, himlingen ble senket og de opprinnelige, høye vinduene ble erstattet med små 70-tallsvinduer.
De første årene måtte familien forholde seg til gammeldags snurredass, mus og såpass med luft og trekk at hårføner ikke trengtes.
Det er litt av en spennende reise å bla gjennom Tiril sitt fotoalbum der mye av forvandlingene er dokumentert.Tiril og Per Erik hele tiden vært ønsket om å være tro mot det autentiske og få frem husets opprinnelige byggeteknikk.
Det tok ikke mange minuttene før vi skjønte at Tiril har et meget veltrent estetisk øye, og en utmerket rom og proposjonsforståelse.
Selv om de har fått hjelp av arkitekter, som er viktig når konstruksjon og fasade på et slikt hus skal endres, er det Tiril som har hatt hånden over alt fra vindusdetaljer, lister og løsninger som binder det store huset så naturlig sammen. Familien har (heldigvis) aldri vært redd for store oppgaver, og fordi de er så glad i gamle hus med sjel har de holdt ut å bo i et byggeprosjekt i nesten 30 år.Også hagen er vakkert opparbeidet, og et sjarmerende rødt lekehus, vinterisolert og i full takhøyde, fungerer i dag som Tirils koreografistue.
Det ble bygget av Tirils far som lekestue da barna var små.
Vi tipper de i dag er glade for at de bygget den så stor at det nå, som barna er blitt store, så kan Tiril planlegge dansetimer for sine elever der hele året.
Også inne er det brukt treverk i form av panel og listverk på en inspirerende måte. Smal, stående Perlestaff panel kombinert med bredt listverk med perfekte avslutninger. Mye av interiøret og er funnet i bruktbutikker, og det de har kjøpt av nytt er i gammel stil.Under noen av vinduene i rom med slette vegger er det laget delikate, lave brystninger av glattpanel og listverk, der det også er håndskårne detaljer.
Hver minste detalj er nøye gjennomtenkt og ført tilbake til gammel stil
På tidlig 1900-tall fantes det ikke mobil og i alle fall ikke droner.
Det var gøy at prisvinnerne, som imponerte oss med all sin innsats, stil og engasjement, lot seg begeistre av moderne teknologi.
Mens vår fotograf og dronepilot Finn Erik står bak og styrer ville Per Erik ta et nærbilde av dronen han tror filmer huset….men neida, innimellom er det menneskene som bygger med tre vi liker å vise frem.
