Hver år selges det rundt 1,5 millioner juletrær i Norge til private hjem, butikker, hoteller, barnehager og skoler, i tillegg til de 400 000 juletrærne som hugges i egen skog. Markedsverdien av disse trærne estimeres til nærmere 700 millioner kroner. Om lag 300.000 trær importeres, da i hovedsak fra Danmark. Kun rundt 10 % av juletrærne i norske hjem er av plast.
Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere edelgran fra Danmark. Forbruket i Europa er omkring 60 millioner trær. De siste årene har det imidlertid vært et underskudd av edelgran både på det norske og det europeiske grossistmarkedet.
Furu er det omtrent ingen som bruker lenger, noe som er litt synd. Treet er vakkert og holder svært godt på nålene, men form og tetthet er de egenskaper det legges størst vekt på ved utvelgelsen av juletreet og der kommer furu til kort med større avstand mellom grenene.
Jul (av norr. Jòl eller jòlablòt) er et fellesnordisk navn på den opprinnelige hedenske feiringen av vintersolverv. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon.
Etter all sannsynlighet har juletreet en hedenske opprinnelse og det måtte ikke nødvendigvis brukes et helt tre slik vi ofte gjør i dag. De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørlige Tyskland på begynnelsen av 1500-tallet.
Funn tyder det på at juletrærne ble pyntet med kaker og frukt i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. Trærne sto til helligtrekongersdagen 6. januar, da laugsmedlemmenes barn fikk lov til å høste trærne.
På 1600- og 1700-tallet spredde skikken seg. Det var hoffene, høyere embetsmenn og folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811.
Det første vitnesbyrd om et juletre i Oslo er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn.
Juletreet er derfor et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Slik får du et juletre som varer
For at treet skal være til glede hele julehøytiden er det flere ting som må passes på:
- Akklimatisering! La treet stå i garasjen eller kjelleren minst én dag før du tar det inn i stuen
- Spyl treet før du tar det inn hvis du er allergisk
- Sag av et noen centimeter av stammen
- Ved første vannfylling bør vannet være svært varmt, gjerne 60-70 grader
Det varme vannet skal forhindre at treet utsondrer kvae. Når det fortsatt levende treet sages av ved roten, blir forsvarsmekanismene til treet øyeblikkelig aktivisert. Treet sender kvae ned mot såret for å forhindre uttørring, og dermed stenges porene. Det varme vannet avskjærer denne prosessen, og dermed kan treet drikke så mye det vil.
- Tenk på treet som en langstilket rose, gi den samme behandling som snittblomster
- Pass på at juletreet har rikelig tilgang på friskt vann så lenge det står på juletrefot i stuen. En helg uten vann kan være nok til at treet slipper nålene
Når juletreet er på plass i den varme stua våkner de små, opprinnelige beboerne i treet. De er mange, små og helt ufarlige. For de spesielt interesserte kan man lese om disse her.
Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til trettende dag jul da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde jula bort er 13. januar, da «tjuende dag Knut jager jula ut».
Hvordan ser juletreet ditt ut?
Vi vil gjerne at dere deler et bilde med oss! Ta et bilde og tagg det på Instagram med #juletre og #bergeneholm.
Kilder: Skog og Landskap og Wikipedia